Av Ellen Engebretsen
På vei til å leve ut visjonen
Nina satt godt tilbake i kontorstolen sin og tittet ut gjennom glassvinduet til kontoret sitt. Døren stod på gløtt og hun kunne høre den deilige lyden av summende effektivitet. Medarbeiderne svevde tilsynelatende over gulvet, og dannet ymse konstellasjoner før de brøt opp og svevde videre.
Nina vred litt på hodet og tittet på en diger tegning av en menneskekropp. Den symboliserte avdelingens visjon om å være en leverandør og vedlikeholder av firmaets vitale systemer. Rundt tegningen hang det fire flipper med forskjellig tekst på.
Uken før hadde hele teamet vært samlet i to dager på Soria Moria Konferansesenter, og Nina skulle stolt presentere resultatet av samlingen på ledermøtet neste dag. Hun lente seg fram mot skjermen og klikket seg lett gjennom bildene fra samlingen. Ett av bildene viste en mølje av medarbeidere, og Nina trakk på smilebåndet. Teamet hadde fått kjørt seg utendørs i oppgavene som var lagt opp for dem.
Samlingen hadde hatt som mål å finne ut hvordan teamet best mulig kunne samarbeide for å leve ut visjonen. Nina hadde brukt et profesjonelt teamutviklingsfirma, og de hadde sammen blitt enige om hvordan samlingen skulle legges opp. To uker før samlingen hadde hun sendt ut en seigmann til alle i teamet. Den skulle symbolisere den nye visjonen. Seigmannen var festet på en liten trepinne som stod støtt i en rund fot. I den ene armen på hver seigmann hadde Nina festet en bitteliten lapp hvor det stod: "Bli med og strekk deg litt lenger. 14-15.09". Seigmannen hadde vekket den interessen hun hadde håpet på, og da den mer offisielle innbydelsen gikk ut meldte alle seg på innen dagen var omme.
Nina tittet igjen bort på glassvinduet sitt. Nederst langs hele kanten, hadde teamet satt en rekke med seigmenn som holdt hverandre i hånden. I midten var det plassert en rød seigdame med pupper og det hele. Nina humret stille for seg selv.
I løpet av samlingen hadde teamet blitt stilt overfor en rekke oppgaver hvor de selv fikk erfare hvordan de fordelte rollene seg i mellom, kommuniserte, lyttet, planla, styrte tiden sin - i det hele tatt samarbeidet for å gjennomføre oppgaven. Oppgavene førte til mye latter og mye selvinnsikt for teamet. Alle oppgavene ble diskutert og gjennomgått etterpå slik at alle skulle få med seg hva som virkelig hadde skjedd, og så hadde teamkonsulenten forsterket læringen med en liten dose teori.
Teamet hadde i løpet av samlingen definert sitt eget spillerom i form av egne mål og verdier som en ramme, og så blitt enige om en del spilleregler innenfor eget spillerom. For at det hele skulle henge på greip med firmaets overordnede visjon og planer, hadde Nina gitt teamet en del føringer. Noen av diskusjonene hadde vært ganske heftige, men de hadde blitt enige til slutt. Det hadde vært en stor hjelp å kunne holde visjonen i fokus gjennom hele samlingen.
Samlingen hadde sveiset teamet sammen på en helt ny måte og hadde virkelig engasjert hele teamet. Nina visste at det nå var opp til henne å holde engasjementet gående, og hun hadde fått mange verdifulle tips av teamkonsulenten som nå skulle fungere som Ninas coach i den videre prosessen. Som ny leder var det betryggende å ha noen å støtte seg på. Nina var stolt over teamet sitt og ikke så rent lite over seg selv heller. Hun så fram til å stå foran ledergruppen og fortelle om teamets resultater så langt og hvilken prosess de hadde lagt opp videre.
Uken før hadde hele teamet vært samlet i to dager på Soria Moria Konferansesenter, og Nina skulle stolt presentere resultatet av samlingen på ledermøtet neste dag. Hun lente seg fram mot skjermen og klikket seg lett gjennom bildene fra samlingen. Ett av bildene viste en mølje av medarbeidere, og Nina trakk på smilebåndet. Teamet hadde fått kjørt seg utendørs i oppgavene som var lagt opp for dem.
Samlingen hadde hatt som mål å finne ut hvordan teamet best mulig kunne samarbeide for å leve ut visjonen. Nina hadde brukt et profesjonelt teamutviklingsfirma, og de hadde sammen blitt enige om hvordan samlingen skulle legges opp. To uker før samlingen hadde hun sendt ut en seigmann til alle i teamet. Den skulle symbolisere den nye visjonen. Seigmannen var festet på en liten trepinne som stod støtt i en rund fot. I den ene armen på hver seigmann hadde Nina festet en bitteliten lapp hvor det stod: "Bli med og strekk deg litt lenger. 14-15.09". Seigmannen hadde vekket den interessen hun hadde håpet på, og da den mer offisielle innbydelsen gikk ut meldte alle seg på innen dagen var omme.
Nina tittet igjen bort på glassvinduet sitt. Nederst langs hele kanten, hadde teamet satt en rekke med seigmenn som holdt hverandre i hånden. I midten var det plassert en rød seigdame med pupper og det hele. Nina humret stille for seg selv.
I løpet av samlingen hadde teamet blitt stilt overfor en rekke oppgaver hvor de selv fikk erfare hvordan de fordelte rollene seg i mellom, kommuniserte, lyttet, planla, styrte tiden sin - i det hele tatt samarbeidet for å gjennomføre oppgaven. Oppgavene førte til mye latter og mye selvinnsikt for teamet. Alle oppgavene ble diskutert og gjennomgått etterpå slik at alle skulle få med seg hva som virkelig hadde skjedd, og så hadde teamkonsulenten forsterket læringen med en liten dose teori.
Teamet hadde i løpet av samlingen definert sitt eget spillerom i form av egne mål og verdier som en ramme, og så blitt enige om en del spilleregler innenfor eget spillerom. For at det hele skulle henge på greip med firmaets overordnede visjon og planer, hadde Nina gitt teamet en del føringer. Noen av diskusjonene hadde vært ganske heftige, men de hadde blitt enige til slutt. Det hadde vært en stor hjelp å kunne holde visjonen i fokus gjennom hele samlingen.
Samlingen hadde sveiset teamet sammen på en helt ny måte og hadde virkelig engasjert hele teamet. Nina visste at det nå var opp til henne å holde engasjementet gående, og hun hadde fått mange verdifulle tips av teamkonsulenten som nå skulle fungere som Ninas coach i den videre prosessen. Som ny leder var det betryggende å ha noen å støtte seg på. Nina var stolt over teamet sitt og ikke så rent lite over seg selv heller. Hun så fram til å stå foran ledergruppen og fortelle om teamets resultater så langt og hvilken prosess de hadde lagt opp videre.



